Allehelgens Dod I Helveds Rike
Vren er aktens utfoldelse og tanke
Vten hemning i ukjent ekstase
Ei ett tilb탸rlig 탸nske om a avle avkom for Gud
Frivillig nedsmittet og gjennomsyret
I kj탸delig s탸dme
Fengslet av logn og vlydighet
Menneskets skr탸pelige atferd
M탥 tuktes med heder og 탦re blir det sagt
Men godhet f탸dte evig ondskap kun
Da Edens tyrann skjenket frukten
Visdom berikes fritt i Dyrets mangfold
N탥r himmerikets salige urett
Og svulstige barmhjertighet
Vekker forkastelse ved v탥rt 탥syn
Gnisten har sl탥tt flamme
Og piner i pestilensens vilje
De ynkelige slaver knelende i skam
Besvangret med skyld og miskunn
íƒ*tlinger som sverger eden
Med troskapsl탸fte om 탥 vgj탸re freden
A styrte himmelslavers velv탦re
Og triumfere i kulde til Dyrets 탦re
Vredens beger renner over
I forherdelse fra oppr탸rdjevlers svovelvind
Gl탸dende, fra regionen av Belial킴s barn
Avlet hinsides harmens trossende tind
De siste tegn fra Kristi tepende engler
Brenner ub탸nnh탸rlig i ravnens ild
Menneskets skr탸pelige atferd
M탥 tuktes med heder og 탦re blir det sagt
Men godhet f탸dte evig ondskap kun
Da Edens tyrann skjenket frukten
Smertefull og blek er d탸den
Med blodstyrtning fra lysets gild
D탸dens fremm탸te sparer ingen
Det fromme liv kveles av egne tunger
Den kosteligste jord blir pyntet
Med fattigdom og hunger
Utspente vinger over M탸rkets dype svelg
Satt til verden for 탥 meske seg
Med pest og d탸d
Fr탥tsende i synd og hor
Overmakten fra polens bastarder
Naren behag i syndens hierarki
Et evig liv i paradis
Er fullkommenhet i Satans dynasti