Graven Takeheimens Saler

Naberg reiste seg, íƒ¥r ved

Mannahemens garden

íƒ~kstid, Sverdtid, ufred var der ikke

Dog var er byllepestens plager

Ingen gjestet frender

Ingen gjestet prest

Ingen drog til byen

Uten lanse og til hest

I Opphavs tider sang de sanger

For seg selv og sine fedre

I dag synges kun de sanger

Som skal gjíƒ¸re morgendagen bedre

Sanger for den neste

Ingen sanger for den Beste

Svik og líƒ¸gn har fíƒ¥tt sin plass

I midgard jotneses palass

En mann vandret rolig, sikker

Stolt der mellom hus

Han ferdedes blant folk

Han tríƒ¥kket tyredd der blant mus

Flere hundre menn

Han gjestet hver kald natt

Han var eníƒyd, híƒ¸y og tynn

Og píƒ¥ sitt hode bar han hatt

Ensom mann han vandret

Over bivsrot en kald morgen

Han ristet píƒ¥ sitt hode

Over menneskenes tap

For de sikret seg en plass

I en ufíƒ¸dt tragisk himmel

For de vandret nor og ned

For de ríƒ¥tnet i Hels fred