í˜yan Dine
Så kommer æ tilbake, som æ bestandig gjør
Du venta ikke på mæ, men du e her sånn som før
Du lar mæ se og skjønne kofførr lengsel' blir så stor
At det eneste som telle e å komme sæ mot nord
Se dæ stå mot sol og regn og vind
Se dæ, å få kjenne pusten din
Og øyan dine e så blå
Og der dine øya leve, dit vil veian mine gå
Og år æ kommer ær nok går det blåe mot turkis
Og det grønne og det kvite, må vær skapt I paradis
Det e mektig år vi møtes, og om æ glemme det I blandt
Du e vakrest, æ tør si det, æ har sett at det e sant
Se dæ stå mot sol og regn og vind
Se dæ, å få kjenne pusten din
Og øyan dine e så blå
Og der dine øya leve, dit vil veian mine gå
í† har reist I fra dæ, mange fær herfra
Lei av dine luna mått' æ berre dra
Men hjertet mitt har aldri fått lov av dæ å dra
Og d'e pulsen din æ kjenne år reise her I fra
Og d'e stemmen din som storme eller hviske mot ei strand
í† har Nordlys over livet og Nordland e mitt land
Se dæ stå mot soi og regn og vind
Se dæ, å få kjenne pusten din
Og øyan dine e så blå
Og der dine øya leve, dit vil veian mine gå