Råbjørn Speiler Draugheimens Skodde
Langt�der borte i m탸rket
Gjennom tretopper der m탥nelys driver
Langt�der borte i all t탥ke
Inn gjennom min sjel den sorte angst river
P탥 de mosegrodde steiner de seg viser
N탥r nattem탸rket har senket seg over
Ekkoeneâ?¦fra deres grufulle jamring
Endel탸st�du kan h탸re
I horisonten langt vekk
Skimtes den sigende skodde
Horder av ild rider m탥nelyset i flokk
Ved daggry de samles ved en bortgjemt odde
Den iskalde snoen
Har kommet
Denne gang
I evig fokk