En flue bruker sine siste krefter
Sine rester av et liv
P탥 mitt igjenlukkede vindu
Regnet st탥r mot ruta
Dette huset bakker haspen p탥
Jeg tror jeg slipper det inn
For 탥 bl탥ser det p탥 jorden
Dagene trekker meg med
Tar i fra meg hva jeg hadde
Og evnen til 탥 bedra meg selv
Trikken trommer mennesker
Inn og ut av byen
V탥te paraplyer danser gatelangs forbid
En mor med sine voksne d탸tre
Smiler, famler gjennom minner
Det eneste de 탥 kan dele
For 탥 bl탥ser det p탥 jorden
Tiden presser seg p탥
F탸r tok hun dagen som den kom
N탥 gripes den i det den er forbid
S탥 er jeg atter ingens venn
Og ingen syder lenger
Ingen sorg og ingens glede, ingen sving
Hvorfor skal min munn
Ganske uten grunn
S탥 탥 bl탥ser det p탥 jorden
Du ser p탥 meg
Hva tenker jeg p탥
Ute brenner regnet
Og dit ut er det 탥 jeg g탥r
S탥 탥 bl탥ser det p탥 jorden