Stien
Svunne tider p탥 Jotuns vei
Der over h탸ye klipper og fjell
Har merket den med st탸v og aske
Fra dengang alders hirder
Vandret p탥 disse kanter
Her Gandviks bergtroll trampet frem
I ondt og stort et tussef탸lge
Hvor ferdafolk fant stor en visdom
Om landets skogsliv og m탸rke sider
Her p탥 stien som bukter seg uendelig frem
Mellom berg hvor de vanskelig fremdeles
Kan 탸ynes i horisonten
S탥 storsl탥tt det m탥 ha v탦rt
Og speide ut over alt dette
Og 탥 vandre s탥 alene og fri
En h탸stkveld i en kald og lett t탥ke
Slik som mange f탸r meg har opplevd
Og som mange f탸r meg har verdsatt
Men minner blir glemt av tidens gang
Og lite er her som det engang var
Her som ellers har blader visnet
Men falt ned p탥 en forfallen jord
Hvor dr탸mmer og liv har d탸dd ut